Koranens mange meninger

Hvorfor må de fortapte bytte hud i helvete? Og hva sier Koranen egentlig om analsex? Walid al-Kubaisi har svar.Walid al-Kubaisi

På nettet var jeg i debatt med en norsk islam-skeptiker som mente at Koranen er en håndbok for terrorister. Mannen er belest. Han argumenterte med at det som står i Koranen, er det som muslimene tror på. Jeg sendte ham en gave: siste nummer av tidsskriftet Samtiden, som tar opp forskjellige syn på Koranen. Jeg la ved et brev der jeg forklarte at Koranen tolkes på forskjellige måter. Islam-skeptikeren mente at Profeten Muhammed selv har forstått og tolket Koranen i praksis. «Denne forståelse er den mest autentiske», mente han. Han siterte flittig vers fra Koranen og henviste til historiske hendelser der Profeten spilte hovedrollen.
Jeg brukte samme metode og siterte Bibelen og Jesus. Islam-skeptikeren sa: «Vi holder oss ikke til dette i dag. Vi tolker disse versene på en humanistisk måte. I Islam fins ikke denne tradisjonen. Koranen forstås bokstavelig.» Dette skjer stadig i media, på Facebook og nettsider som er skeptiske til islam.
Islam opplever en krise, men samtidig er det en utvikling i islams verden som er reformvennlig. Troen på en endimensjonal forståelse av Koranen reduserer mangfoldet av sekter og tolkninger som muslimene lever etter rundt om i verden. Her er noen eksempler på dette mangfoldet både i vår tid og i islams historie.
I forbindelse med en norsk-libanesisk kulturdialog, var Håvard Rem i Beirut og holdt et foredrag der han fortalte om sin oppvekst i et kristent hjem med Bibelens regler som rettesnor. Han leste diktet «I min fars forsamling», der han viser at han vokste opp i et kristen samfunn identisk med det muslimske. Etter ham holdt en libanesisk kvinnelig professor et foredrag om at likestilling i islam er autentisk, for Koranen gjør ikke forskjell mellom menn og kvinner. Salen begynte å koke, og protestlyden ble høy.
En mann sa til henne: «Hvordan hevder du at islam ikke gjør forskjell mellom menn og kvinner, når Koranen sier at en kvinne arver halvparten av mannen, og en manns vitne svarer til to kvinners! Du virker som om du ennå ikke har lest Koranen.»

Kvinnen sa at hun er professor og koranforsker ved det libanesiske universitetet. Hun forsker på dette og understreker at Koranen ikke gjør forskjell mellom menn og kvinner.
«Man må skille mellom skapelsesvers som er evige, og lovgivningsvers som er knyttet til en historisk tolkning som gjelder Profetens tid, men som ikke angår oss i dag. Skapelsesvers gjør ikke forskjell mellom menn og kvinner.»
I salen var det mange tilhengere av denne tolkningen. Unge, moderne muslimer. Da vi diskuterte, overbeviste de oss om at islam er integreringsdyktig og kan tilpasse seg menneskerettigheter og moderne verdier. Koranen som hellig tekst kan forstås av IS-terrorister på én måte, og av andre muslimer på en stikk motsatt måte.
Skal vi dømme alle muslimer som reaksjonære? Er det ikke mer realistisk og rettferdig å forstå slike tolkninger som et bevis på at islam også er reformvennlig, og at muslimene er mangfoldige?
Koranen forstås faktisk på motsatte måter. Den ene betrakter et vers som grunn til tro, mens den andre forstår samme vers som grunn til å forlate islam. Dette har jeg vært vitne til da en debatt om Koranen fant sted på en norsk kafé i vinter. Debatten foregikk mellom Cemal Knudsen Yucel, som stiftet organisasjonen Ex-muslims of Norway, og en muslimsk teolog og aktivist i en av Oslo-moskeene. Teologen fortalte om hva som fikk ham til å tro på Koranen etter å ha tvilt i ungdomstiden.
Verset i Koranen 4:56 forteller at de som fornekter Koranen som Guds ord, vil Gud la møte ilden i helvete. «Hver gang deres hud er brent, vil Gud bytte den og gi dem en ny, så de kan få føle straffen.» Teologen sa: «Ingen kunne forstå grunnen til at Gud bytter huden etter at den er brent bort. Men vitenskapen oppdaget grunnen i senere tid. Følelsesnerver ender i overflaten av huden. Når huden blir brent, stopper smerten. Derfor ble det nødvendig at Gud bytter huden for at smertene skal vedvare. Denne kunnskapen var ikke tilgjengelig i Profetens tid, men medisinske oppdagelser i senere tid bekrefter og forklarer dette verset. Koranen foregrep vitenskapens oppdagelser.» Så sa teologen: «Det var dette verset som fikk min tro til å rotfeste seg i sinn og sjel. Dette gav meg et bevis på Koranen som en mirakuløs åpenbaring fra Gud.» Cemal Knudsen Yucel hoppet i stolen i iver og sa: «Men det var akkurat dette verset som fikk meg til å forlate islam og tvile på denne Gud. Den Gud du er stolt av å tro på, er egentlig en sadistisk Gud som nyter å bytte huden gjentatte ganger til evighet for at den lille, syndige skapning som ikke er overbevist om Koranen, skal smake tortur. Denne Gud er forferdelig. Det var det som drepte enhver begeistring for Koranens Gud i meg.»
Dette er en rød tråd gjennom hele Koranen. Hvert vers kan forstås på forskjellige måter. Et eksempel til som viser tvetydigheten i Koranen er vers 2:224. Her står ordet «anna», som på arabisk betyr «hvor som helst» og «når som helst». Derfor ble verset: «Deres hustruer er som en åker for dere. Gå da til deres åker anna dere vil.» Sjiamuslimer mener verset tillater analsex, for «anna» betyr «hvor som helst»: Deres hustruer er som en åker for dere. Gå da til deres åker hvor som helst dere vil. Sunnimuslimer mener derimot at dette er en grusom tolkning, for «anna» betyr «når som helst». Da kan menn ligge med kvinner når som helst (unntatt i mensperioden): dag eller natt.
Dette mystiske, tvetydige innhold preger de fleste hellige tekster, men i Koranen er dette veldig klart. Derfor tror mange at Koranen er en samling av motsigelser og motsetninger. Men, gudskjelov, gir disse motsetninger mulighet til flere forskjellige tolkninger.
I den første perioden av islam, da Profeten levde, hadde troen et annet konsept enn dagens tro. I dag forstår muslimene at det som står i Koranen, er Guds ord som er åpenbart til Profeten, bokstavelig. Da kan ingen diskutere, protestere, tvile på den eller fornekte og avvise. Muslimene må bare tro i hjertet og omsette i gjerning og sanser, uten spørsmål eller gransking. Troen i dag er naiv og blind.
Men denne tro ble ikke født med islam, heller ikke stemmer den med det Koranen sier, og det historien forteller. For tvil er et stort kapittel i islams historie. Koranen er også en selvbiografi av profeten Muhammed, og en fortelling om islams historie. Ifølge Koranen har Muhammed selv tvilt på åpenbaringene han fikk. Han lurte altså på om Koranen virkelig var en åpenbaring fra Gud eller om det var selvbedrag.
Når du snakker med Gud, så ber du. Når Gud snakker med deg, er du en profet. Dette var ikke klart for Muhammed. Derfor tvilte han. Han har ikke benektet at han ikke tror helt på det han har kommet med. For Koranen snakket om patriarken Abraham, som i islam er profetenes far:
Abraham, ifølge Koranen (2: 260), tvilte på Guds evne til å vekke de døde. Han spurte Gud: «Herre, vis meg hvordan Du gjør døde levende.» Gud spurte: «Tror du da ikke, Abraham?» Abraham svarte: «Jo, men for at mitt hjerte skal finne ro.» Muhammed kommenterte dette: «Vi har mer rett til å tvile enn patriarken Abraham.» Profeten tvilte, og Koranen bevitner om dette, for Profeten stilte spørsmål til seg selv: «Er det mulig at du oppgir en del av det som er åpenbart deg, for ditt bryst blir trangt.» (Koranen 11:12).
Dette forteller at Muhammed var i ferd med å gi opp en del av Koranen, fordi hans motstandere argumenterte: «Hvorfor er det ikke blitt sendt en skatt ned til Profeten, eller (hvorfor) kommer det ikke en engel sammen med Profeten?»
Et annet sted sier Koranen at de vantro var nær ved å bringe Muhammed i fristelse, bort fra det Gud har åpenbart ham og til å dikte opp noe annet enn det om Oss! Da ville de saktens trykke deg til sitt bryst. (Koranen 17:73)
Dette forteller om Profetens tvil. Og åpenbaringen, altså Koranen, ble presentert som et forslag. «Enten er vi (muslimer) eller dere (avgudsdyrkere) på den rette vei eller på villspor.» (Koranen 34:24). Det vil si at Koranen ikke legger frem en bastant tro, men et forslag: Enten har vi rett, eller dere har rett. Dette er et klart uttrykk for tvilen. Men finner vi et slikt rom for tvil blant muslimer i dag?
Det var heller ikke lett å tro på det som ble åpenbart av Koranen. Profetens muslimske tilhengere tvilte på åpenbaringen i mange sammenhenger. De stilte spørsmål, og noen nektet å akseptere åpenbaringen. De protesterte mot koranversene. Profeten lyttet til deres krav om å endre åpenbaringen. Altså avviste de det de ikke kunne forstå, og nektet å lytte til Guds åpenbarte ord da de oppfattet at det ville skade dem eller kollidere med interessene deres.
Dette har funnet sted der Gud åpenbarte koranverset der Gud selv sier: «Hør profet! Anspor de troende til krig! Finnes det tjue standhaftige blant dere, vil de beseire to hundre! Er det hundre blant dere, vil de overvinne tusen av de vantro!» (Koranen 8:65)
De troende muslimer tok ikke dette verset på alvor. De mente at det var overdrevent å be enhver av dem å slåss mot ti av de vantro. De troende forhandlet med Profeten. De aksepterte ikke Guds forespørsel, for dette var ujevn kamp, og ba Gud via Profeten om å komme med et rimelig og realistisk krav.
Profeten responderte på protesten, og byttet dette verset mot et som sier: «Men Gud har nå gjort det lettere for dere, for Gud vet at det er svakhet hos dere. Så om det finnes hundre standhaftige blant dere, skal de beseire to hundre, og om det finnes tusen, skal de overvinne to tusen, med Guds bifall.» (Koranen 8:66) Altså: Enhver slåss mot to av de vantro. Dette ble akseptert.
Troen i Profetens tid var åpen for protest, diskusjon, dialog med Gud. Troen hadde ikke konseptet om å tro blindt uten å stille spørsmål, uten å protestere. Den troen har kommet i senere tid, da Hanbal-skolen forbød tolkning av Koranen. Ibn Hanbal (død 855 e.Kr.) mente at det ikke er lov å tolke Koranen ut fra egne meninger, men må tolkes ut fra andre koranvers, Profetens tolkning, og måten Profetens forbundsfeller forstod Koranen på. Altså, den som har truffet en riktig mening ved å bruke egen fornuft, har tatt feil likevel. Denne skolen ekskluderte fornuften fra islams historie. Herfra begynte nedgangen i det muslimske samfunnet.

Noen av versene ble ikke praktisert i det hele tatt. For eksempel forkynte Profeten for muslimene uten å kreve betaling eller belønning. Profeten sier i Koranen: «Jeg ber dere ikke om noen lønn for dette, min lønn er en sak for all verdens Herre. (Koranen 26:109) Men det virker som om Profeten/Gud endret mening siden, for senere krevde han honorar for råd og svar på spørsmål. For Koranen sier: «Dere som tror, når dere vil rådslå med Sendebudet, så gi en god gave før deres samtale.» (Koranen 58:12)
Da dette verset ble åpenbart for Profeten, sluttet de troende å stille Muhammed spørsmål, for nå kostet det penger. Profeten diskuterte dette med imamen Ali, sin fetter og svigersønn, som ble den fjerde kalif etter Profetens bortgang: «Hva synes du om jeg krever en dinar for et svar på spørsmål?» Ali svarer: «De makter ikke det.» «Vel, halv dinar?» spurte profeten. Ali svarte: «De makter ikke det heller.»
Ali sier at dette verset ikke ble benyttet av andre enn ham. Ali var den eneste som betalte Profeten for å samtale med ham. Ali forteller at han hadde en dinar. Han vekslet dinaren i 10 dirham. Han betalte Profeten en dirham hver gang han spurte profeten om råd eller hadde et spørsmål.
Profeten måtte erstatte koranverset med et annet: «Er dere betenkt på å gi en god gave før deres samtale? Om dere ikke gjør det, og Gud viser overbærenhet mot dere, så forrett bønnen, betal almissen, og adlyd Gud og Hans sendebud.» (Koranen 58:13)

Samme Koran består av vers om ekteskapet som også er åpne for motstridende tolkninger. De fleste vet at det er tillatt å gifte seg med fire kvinner. «Ta til ekte det som passer dere av kvinner, to, tre og fire. Men hvis dere er redde for ikke å kunne gjennomføre full likhet, så nøy dere med én.» Verset sier at man kan gifte seg med opptil fire. En gammel tolkning mener det er (2 + 3 + 4 =) 9 koner, for det står «to og tre og fire, men det står ikke «eller». Så sier verset: «men under betingelse om at man gjennomfører full likhet». (Koranen 4:3).
Men så sier Koranen et annet sted at menn aldri er i stand til å behandle sine hustruer likt. «Dere vil ikke være i stand til å behandle deres hustruer likt, hvor meget dere enn forsøker å holde på det.» (Koranen 4:129) Altså er flerkoneri forbudt i islam. Begge tolkningene er i omløp i den muslimske verden, mens det å tillate ni koner ikke blir praktisert i vår tid.
Det fins sjelden et kontroversielt koranvers som ikke er blitt tolket på mange måter. Dette er nettopp en reformvennlig realitet, nemlig at flertydighet utfyller og utfordrer entydighet i det muslimske miljøet i Europa også.

  • Essayet er publisert i Klassekampen 17. juni 2017