Kutt pengeoverføringer til trossamfunn

Den 1. januar 2017 ble Den Norske Kirke skilt fra staten, eller rettere sagt, det ble inngått en separasjon der staten fortsatt støtter trossamfunnet økonomisk. I statsbudsjettet for 2018 foreslås det at skattebetalere bidrar med ca 2 milliarder kr. til Den Norske Kirke. Andre trossamfunn får ca. 100o kr. i året for hvert medlem fra stat og kommune, det vil si totalt ca. 600 millioner kroner per år. Denne støtten er noe alle religiøse trossamfunn kan få, såfremt de er i stand til å fylle ut juridisk informasjon, religiøs tilhørighet, bankkonto og legge ved en medlemsliste.  En av de få betingelser den norske stat setter, er at medlemslisten til trossamfunnet inneholder fødselsnummer.

Når staten har stor økonomisk innflytelse ville det kanskje være naturlig å sette noen betingelser om hva de som mottar støtten driver med?  Men, nei da, ingen kontroll og full tillit til de religiøse predikantene. Det  religiøse må absolutt få lov til å holde på med hva de nå enn driver med, og jeg forsvarer deres rett til det, men er ikke interessert i å betale for dette over skattsedelen.

Vi har tidligere sett at det har vært svindel fra den katolske kirken for å få mest mulig penger ut av tilskuddsordningen. Oslo katolske bispedømme ble ilagt en bot på 1 million kroner for bedrageri for å ha fått urettmessig statsstøtte for personer de hadde funnet i telefonkatalogen. Ingen tidligere har vel blitt rikere, ca. 40 millioner kroner, på katolsk-klingende navn i telefonkatalogen. Det var et mirakel, så lenge det varte.

En rekke trossamfunn operer i en gråsone i forhold til basale rettigheter. De følger guds lover om hvordan individet skal tenke og handle. De respekterer ikke frihet i forhold til valg av partner og religion, eller i forhold til ytringer og seksualitet. Dette gjelder ikke bare islamske trossamfunn, men også en rekke kristne trossamfunn som f.eks. Smiths venner, Jehovas vitner, osv.

Det virker som om staten i enkelte tilfeller ikke skjønner eller setter noen krav, bortsett fra en medlemsliste med fødselsnummer, til hva slags regressive krefter de overfører penger til og ikke er interessert i hva som blir predikert i de religiøse miljøene. I tillegg vil disse miljøene komme i et avhengighetsforhold til politikere og ha stor egeninteresse i at representanter fra deres religion er involvert hvor politiske beslutninger tas.

Det er altså mine og dine skattepenger som benyttes for å ivareta verdier og holdninger som for mange er ukjente, intolerante og har ingenting å gjøre i et moderne samfunn.

SSI mener at den norske stat skal stoppe all direkte pengeoverføring til trossamfunn. Skattebetalerne skal ikke pålegges å finansiere hverken Den Norske Kirke eller andre religioner. SSI mener videre at staten bør forby utenlandsk støtte til trossamfunn i Norge fra privatpersoner, organisasjoner og stater som ikke godtar religionsfrihet og religionskritikk. De skal ikke ha mulighet til å bygge opp miljøer som hverken fremmer menneskerettigheter eller styrker integreringen i det norske samfunnet.

Vi håper de fleste er enig i at pengene som staten gir mer eller mindre betingelsesløst til trossamfunn kunne vært brukt til mer fornuftige tiltak som for eksempel fritidsaktiviteter og forebyggende arbeid rettet mot barn og unge.

Skilsmisse og økonomisk uavhengighet mellom stat og religion er ett av fundamentene i sekularismen. Det sikrer at religiøse grupper ikke blander seg inn i statlige saker og at staten ikke blander seg inn i religiøse saker.

Derfor sier vi nei til statlig pengestøtte til trossamfunn.

Erling Stavheim

Styremedlem SSI