Ja, vi vil ha flere som Shurika Hansen!

Lørdag den 23. september ble det holdt en markering mot æreskultur og æresvold foran Stortinget.

Dette var et tverrpolitisk arrangement, et samarbeid mellom Kvinnegruppa Ottar og SeFF (Sekulær Feministisk Front).

Tverrpolitisk/tverrideologisk

Her stod flere modige kvinner frem og holdt appell, tok et oppgjør med æreskulturen hver på sin måte, delte personlige historier og krevde oppmerksomhet rundt dette fenomenet. Blant disse var Shurika Hansen, Laial Ayoub og Maria Khan. Blant de som stod der og hørte på, kunne man se folk fra Arbeiderpartiet, SV, Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt. Hvis jeg ikke tar feil, mener jeg at jeg også kjente igjen to personer fra organisasjonen SIAN blant tilskuerne.

Det som gledet meg mye, var at her var det faktisk folk fra ytterste venstre til ytterste høyre tilstede, som møttes for en felles kampsak som er viktigere enn deres politiske ståsted. Jeg vet for eksempel at hvis SIAN hadde hatt politisk makt i Norge, ville jeg som er innvandrer med muslimsk bakgrunn ligge dårlig an. Likevel, gledet det meg at to fra ytterste høyre fløy kom til dette møtet. Kall meg naiv, men jeg tenker at man skal aldri slutte å møtes, aldri slutte å snakke sammen og aldri slutte å anstrenge seg for å finne en vei for å nå frem til den andre, uansett hvor uenige man er.

Jeg, personlig, er villig til å snakke både med folk fra en nynazistisk organisasjon og folk fra en ekstrem islamistisk organisasjon.

Stempling av motstand

Etter at markeringen var over, tok det ikke lang tid før jeg hørte at en såkalt menneskerettighetsaktivist og feminist med innvandrerbakgrunn (som har markert seg med en tøff og brautende holdning mot sine meddebattanter) skrev på Facebook at Shurika Hansen flørter med høyreekstremister. Så begynte en god del av hennes sympatisører å kaste seg på og forsterket hverandres idé om at Shurika Hansen arbeider for høyreekstreme krefter. Shurikas synd? Hun hadde tidligere gitt et intervju i Resett! Noen så dette som et tydelig bevis på at Shurika er nå en høyreekstremist!

Jeg spør meg: Hva er dette? Hvordan kan personer som kaller seg samfunnsdebattanter, liberale og feminister oppføre seg slik? Jeg vil prøve å forstå hva det er som får dem til å så lett ofre en så viktig sak (æreskultur og alle de synlige og usynlige ofrene for den) for å opprettholde et fiendebilde av sin motstander i debatten?

Svart/Hvitt

Det som har ødelagt debatten om innvandring og islam er svart/hvitt tenkning. Hos noen ligger det en «kjernetro» i at hvis du ikke er med meg, så er du rasist/islamist, høyrepopulist/islamo-leftist. Det er ofte de som er størst i kjeften i debatten som er raskt ute på Facebook og henger meddebattanter ut med navn, bilde og stempel. De anklager den andre for ditt og datt, men ser ikke sin egen rolle i dette. Deres verden er full av automatiserte tanker: hvis du skriver i Resett, er du høyreekstrem! Hvis du blir avbildet med Hege Storhaug et sted er du «islamofob»! Hvis du deltar på et møte med Islamnet er du islamo-leftist. Hvis SIAN møter opp på et arrangement, er arrangøren rasist. Og så videre, og så videre.

Dialog, dialog, dialog! For å kunne forstå den andre, må du snakke med den andre. Den andre kan av og til være din erkemotstander.

Demokrati, demokrati, demokrati! Du må tåle at en annen ser verden annerledes enn det du gjør. Det gjør ikke den andre mindre menneskelig av den grunn og det er heller ikke beviset på at det er du som har den høyeste moralen.

Ytringsfrihet, ytringsfrihet, ytringsfrihet! Dine religiøse følelser og helligdommer og din hellige ideologi vil kontinuerlig bli utfordret i et demokrati, men du må ikke bli så krenket at du starter en mobbekampanje mot din meningsmotstander.

Jeg gleder meg til å følge opp arbeidet Shurika Hansen gjør i fremtiden og ønsker meg flere kvinner (og menn) som henne fra innvandrermiljøet, som tør å stå opp mot ukultur.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *