En analyse av Walid al-Kubaisi’s syn på Hijab og et svar til Linda Noor

Walid al-Kubaisi skrev en blogg med tittel «Eit vitnemål mot hijab» den 23.02.17 som fikk Linda Noor til å skrive et svar den 25.02.17.

En analyse av Walid al-Kubaisi’s syn på Hijab

Walid er klar i sin tale når det gjelder kvinnen som bruker hijab når han skriver; «Eg meiner det same som statsministeren. Det er viktig å visa toleranse for menneske». Han stopper likevel ikke der og skriver; «Men eg meiner samstundes at vi har ei moralsk plikt til å kritisera bruken av hijab.»

Spørsmålet er: Hvorfor mener Walid at man har en moralsk plikt til å kritisere bruken av hijab? Walid har ikke alltid vært så kritisk mot bruk av Hijab. Han forsvarte retten til å bruke hijab i boken «Rasisme forklart for barn» i 2001. Så hva har skjedd?

Walid har nemlig et analytisk blikk på saken, som mange i denne debatten mangler. Walid ser ikke bare hijaben, men de nye signalene den sender ut. Walid ser at en konservativ og regressiv strømning blant muslimer har begynt å røre på seg i de siste årene. Noen vil hevde at denne konservative bevegelsen er en naturlig reaksjon på den geopolitiske situasjonen i verden. Jeg hevder at denne reaksjonen er ikke naturlig, men regressiv og særdeles skadelig. Denne konservative og regressive bevegelsen, som Walid kaller for islamisme, livnærer seg av en drøm; At Islam og muslimer skal samles i en enhet (Ummah) og bli store igjen! Walid ser at denne bevegelsen har utnyttet den nåværende situasjonen. Muslimene er nå under hardt press fra flere kanter. Dette innrømmer jo konservative muslimer som Mohammad Usman Rana som kom med sitt berømte sitat: Islams hus brenner! På verdensbasis er det store konflikter internt om hva som egentlig er det riktige islam. De landene med flest muslimer sliter med fattigdom, korrupsjon, krig og terror. Radikalisering og terrorisme blir dessverre mer og mer et islamsk fenomen, og topper nå statistikken av terrorhandlinger globalt. Europas muslimer er under press også. Innvandringskritiske stemmer begynner å mobilisere seg og mange begynner å vise skepsis til muslimer som en gruppe som ikke har klart å tilpasse seg i Europa og Vesten. Hijab for meg og Walid, har endret seg fra å være en del av en tradisjon i den muslimske kulturen til et symbol på denne regressive bevegelsen blant muslimer.

Mener Walid at alle kvinner som bærer hijab er islamister? Overhodet ikke. Det finnes selvsagt en god del kvinner som ikke en gang vet om islamisme men som bruker hijab likevel. Det finnes mange kvinner som bruker hijab som en statement; se jeg vil gå mot strømmen! Det finnes mange kvinner som bruker hijab fordi de vil gjerne komme nærmere sin gud. Men dette endrer ikke på saken: Hijab er blitt et symbol for regressiv og konservativ islam nå, selv om at en del av de kvinner som bruker den og menn som støtter den ikke er regressive og konservative selv. Walid snakker ikke om forbud mot hijab i det offentlige rom. Han vil gjøre alle bevisste på hijabens nye signaler. Walid varsler om at man er selvsagt fri til å støtte hijab, men vær klar over det at hijab har mange sider. Så hvis man ikke er fornøyd med budskapet fordi det er ubehagelig, ikke skyt budbringeren.

Svar til Linda Noor

Linda Noor liker ikke budskapet til Walid. Hun skriver: «al-Kubaisi hevder likefullt at det er kun islamistiske og fanatiske muslimer som velger hijab som en del av islam.» Dette er feil. Walid skriver ikke dette, men at Hijab er et signal på islamisme. Her misforstår Linda Noor og de som støtter hijab i navn av religionsfrihet noe viktig: Man kan bli med på å bruke et symbol, flagg eller merke uten å være klar over at det man markerer har flere sider ved seg. Var alle som støttet AKP i Norge ondskapsfulle terrorister? Overhodet ikke. Mange av dem var idealister og trodde at de kjemper for frihet og en bedre fremtid. Når de ble konfrontert med grusomme brudd på menneskerettighetene som ble begått av de kommunistiske regimene, var de fleste AKPer benektende, gikk i forsvar, bagatelliserte rapportene og kunne til og med si; «De som driver med dette har ikke forstått kommunismen».

Walid al- Kubaisi sier ikke at alle kvinner som bærer hijab er islamister, men han varsler om en uheldig signalisering av en regressiv bevegelse. Linda Noor kan selvsagt være uenig med Walid.

Så spør jeg Linda Noor: Hvis al-Kubaisi, som er opprinnelig fra Irak og har en muslimsk bakgrunn, ikke kan kritisere regressive krefter blant muslimer, hvem har lov til å gjøre det?

Har man lov å komme med noen som helst kritikk i denne tiden uten å bli hengt ut som islamofob eller høyreekstrem? Har vi, som har vokst opp i islam, har pustet islam, har lest koranen, har fastet, har gått i moské, har gått på koranskole, har bedt til Allah 5 ganger i døgnet, lov til å komme med kritikk?

Så kommer mitt siste spørsmål: Kan vi som har en kritisk stemme, en annerledes tankemåte, være med på å løfte opp muslimenes omdømme? Kan det være slik at for den som står utenfor og har hittil hatt et homogent bilde av muslimer og har derfor fordømt dem uforbeholdent blir bildet mer kompleks eller nyansert nå? Blir ikke det da vanskeligere å demonisere muslimer, når de som står utenfor ser at det finnes muslimer som bryr seg mer om sekularisme enn islam?

Jeg avslutter med å si at man kan argumentere for eller mot Walid, men i denne debatten kan man ikke argumentere uten Walid al-Kubaisi.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *