Terroren kan gjøre oss mer paranoide enn det vi tror

Terroren rammet Berlin midt i julerushet i går. Julen ble angrepet, ikke tilfeldig. Julen er assosiert med fred på jorda og det er dette islamistene forsøkte å ødelegge: Freden. De forsøker å overbevise oss om at det ikke finnes noe fred, ikke på et julemarked heller, ikke i julefeiringen. De vil vise at ikke i jula, ikke i våre hjem engang, skal vi føle oss trygge. De forsøkte i går å ta julen fra oss og erstatte den med terror, som betyr frykt.

Hva kan frykt gjøre med oss?

Frykt er en følelse som vil kreve umiddelbar reaksjon. Ofte likestiller vi reaksjonen med en konkret handling. Frykt signaliserer en farefull situasjon som må håndteres umiddelbart. Reaksjonen man ofte ser hos de som er drevet av frykt er; Fight or Flight. Frykt kan også trigge en sekundær følelse; sinne. Mange personer som er sinte eller rasende, er egentlig drevet av frykt. Det finnes mange eksempler fra hverdagen her: En mor som er rasende på sin unge som løper fra henne mot en trafikkert vei, er synlig sint, men er drevet av frykt.

Frykt kan gjøre oss paranoide

Frykt er en potent følelse som kan forme den kognitive innstillingen vi inntar mot verden betydelig. I en fryktbasert situasjon, er vi frarøvet tryggheten. En måte vi kan reagere på utryggheten på, er å gå inn i en paranoid beredskap. Det som kjennetegner en paranoid beredskap er en oppfattelse av en verden med «fiender». I en paranoid beredskap mobiliseres psyken til en beredskapsposisjon og da lønner det seg å plukke ut konkrete fiender eller folk som kan tillegges skyld. Når en fiende ikke kan plukkes opp umiddelbart og spesielt hvis trykket for å reagere blir overveldende, må ubehaget evakueres. I en slik situasjon, kan vi bruke en psykologisk forsvarsmekanisme som heter projeksjon. Gjennom projeksjonen utplasserer vi ubehaget til en annen, som ofte ikke har noe med saken å gjøre. Enda farligere blir det når vi projiserer ubehaget på en gruppe mennesker. Stereotypifisering er en egenskap som sitter dypt i oss og via den kan en rekke mennesker blir samlet inn i en gruppe. Barn helt ned til alderen 6, har tendens til å bruke stereotypi for å organisere sin relasjonelle verden.

Selv om at de kan være ganske ulike, blir det mest lagt vekt på deres likheter under stereotypifisering. I en slik situasjon, kan vi til og med være klar over at denne gruppebehandlingen er upresis, til og med umoralsk. Likevel, via rasjonalisering, kan vi rettferdiggjøre vår reaksjon, stenge ute vår moralske dømmekraft.

Vi er under en hard prøve

Vi som elsker friheten og har et ønske om å leve i et demokratisk samfunn med sekulære verdier er nå under en hard prøve. Det virker slik at de som driver aktivt med terror har forstått at de kan bruke psykologien mot oss. De vil at vi skal bli paranoide og projisere. De vet at i en paranoid posisjon, kan vi miste våre demokratiske og sekulære prinsipper. Terrorister vet at de ikke kan vinne en teknologisk krig mot en sivilisert verden, derfor har de bevisst startet en psykologisk krig. Målet med den krigen er å utslette våre demokratiske verdier, som er rotfestet inne i oss. Det er lett å kalle seg humanist, betrakte seg som empatisk og sivilisert, når en er bekymringsfri. Saken er en helt annen når vi er utsatt for terror og ikke føler oss trygge, ikke i Jula, ikke hjemme. Det er nå vi er under en hard prøve. Holder vi på våre verdier eller mister vi dem? Det er spørsmålet.