Tausheten er minst like ille som drapstruslene: En hyllest til Amal Aden

Amal Aden gjorde det igjen! Hun, med sin skarpe penn og modige stemme, skrev om forkastelige holdninger blant en del innvandrere som først og fremst ødelegger for innvandrere selv. Uredd, som hun er, sto hun frem med navn og bilde og fortalte om en rekke forhold som er svært kritikkverdige i sin kronikk i Dagbladet den 20.10.16.

Drapstrusler haglet inn

Kronikken forteller om mennesker som bor i Norge fysisk, men som har ingen lojalitet eller emosjonell tilknytning til landet. Arbeidsføre mennesker som misbruker et velferdssystem som skal ivareta de aller svakeste. En slik utnyttelse er tankeløst, egoistisk og kynisk. Hun fikk 322 drapstrusler, stort sett fra det somaliske miljøet i utlandet, men også fra noen i Norge. Denne kronikken har åpenbart truffet noen ømme punkter, siden enkelte har svart med raseri og trusler. Å drapstrue noen på grunn av en ytring er en av de mest primitive og ureflekterte måtene å forholde seg til skamfølelsen på.

Den tause gruppen

Det som er kanskje minst like ille, er den tausheten man er vitne til fra spesielt det somaliske miljøet i Norge. Det finnes mange somaliske foreninger i Norge. Vi har Somalisk Forening, Somalisk Kultur Forening, Somalisk Studentforening, Somalisk Intellektuell Forening, Somalisk Media og Kultur Forening, Forening for Somaliske Kvinner og Barn, Somalisk Velferds Forening osv. Det finnes også en somalisk moské i Oslo. Ingen av disse har så langt kommet med noen form for støtteerklæring til Amal Aden. Ingen av dem har fordømt disse drapstruslene så langt og enda verre: ingen av dem støtter Amal sin avsløring av de kritikkverdige forholdene. Hvorfor er det slik?

Selvpåført fremmedfrykt

I debatten som pågår om fremmedfrykt, blir etniske nordmenn beskyldt for å ha hovedansvaret. Jeg tror innvandrere må begynne å innse at de også er medansvarlige. Mohamed Abdi, som er selv norsk-somalier, foreslår en nasjonal handlingsplan mot muslimhat i sin kronikk i Morgenbladet 14.10.16. Han er bekymret for økende skepsis mot muslimer i Vesten. Ja, med en slik atferd blant visse innvandrere, burde man begynne å bli bekymret. Jeg spør: er ikke det som skjer mot Amal Aden muslimhat? Burde ikke de somaliske, men også andre innvandrergrupper, forsvare Amal og fordømme disse truslene? Eller, blir hun sviktet fordi hun er homofil? Er det slik at i stillhet tenker man at hun fortjener dette? Ser dere det? Når dere er stille begynner mine fantasier å spinne. Når enkelte fra innvandrermiljøet utnytter det norske velferdssystemet skapes det selvsagt mer fremmedfrykt, men da kan man si; det dreier seg om noen få, heldigvis ikke majoriteten. Når en del mennesker skriker og kommer med drapstrusler så kan man si: det dreier seg om noen få, heldigvis ikke majoriteten. Men når en hel gruppe er tause og vender sine rygger mot Amal Aden blir saken annerledes. Da er det ille og dette skaper skepsis og i verste fall fremmedfrykt.

Jeg, på vegne av SSI (Senter for Sekulær Integrering) fordømmer på det sterkeste den trakasseringen hun er blitt utsatt for og støtter fullt ut hennes modige avsløring av de kritikkverdige forholdene hun skriver om med førstehånds kjennskap. Jeg har en utfordring til de somaliske foreningene og den somaliske moskéen i Norge: Støtt Amal Aden, fordøm både utnyttelsen av velferdssystemet og den psykiske mobbingen Amal blir utsatt for.